Lenge siden jeg har skrevet på bloggen, har hatt så mye fint som har skjedd. Har vært mye mer tilstede i øyeblikket, så har hatt nok med å NYTE.
Idag kom jeg over noe som var så beskrivende og klokt at jeg bare må skrive det ned. Det handler om for min del at livet hele tiden er i bevegelse og på veien vil du treffe mennesker. Alle møter betyr et eller annet, og det er mange måter man skal lære av disse på.
Den sterke og kloke kvinnen jeg følger på Instagram heter Henriette Lien (henriettelien_official), og hun beskriver disse møtene slikt:
"Jeg har fått høre flere ganger at jeg er litt hard når jeg rydder i vennskaps"skapet" mitt, men jeg ser det slik ,
De du møter i livet har alle en rolle.
Noen vil teste deg.
Noen vil bruke deg.
Noen vil elske deg.
Og noen vil lære deg.
Og alle disse forbindelsene er ikke ment å vare livet ut. Alle "plasseringene" har ikke like lang besøkelsestid.
Noen ganger gir et smil på gaten og det var det.
Noen passerer når du går gjennom noe vanskelig og forsvinner like fort som det er over.
Andre ganger er det du som kommer inn i andres liv og er deres støtte, deres læremester.
Noe kommer og går, mens ytterst få er der hele tiden og livet ut.
Men vi skal ikke tviholde på noe som ikke lengre er, noe som ikke var ment til å være.
Sett pris på det som var, lær av det og gå videre"
Når jeg leste dette, falt mye på plass, for det er så riktig. Kanskje vi burde rydde litt i våre vennskaps-"skap", ikke tviholde på noe som ikke er, og heller bruke energien der den er ment for å være - akkurat nå. Det handler om å klare å være ærlig med seg selv, da kjenner man det som er riktig.
Akkurat det å treffe mennesker, om det er bare for et øyeblikk er noe av det beste livet innebærer kjenner jeg. Vi kan alltid lære noe av andre, om oss selv, eller være den som gir noe til en annen.
